asf asdfasdf asdf asd fas

De hadde knapt fått på seg klærne igjen før hun tok hånden hans, flettet fingrene i hans og begynte å gå – men ikke tilbake til stien. Hun dro ham med innover i skogen, smalere stier, tettere vegetasjon, til de kom til en liten bekk med blanke steiner og lav, grønngul mose.

– "Jeg er ikke ferdig med deg," sa hun.

Blikket hennes brant nå. Ikke kaldt og kontrollert – men glødende, lystent, intenst. Som om hun ikke fikk nok. Som om kroppen hennes ropte etter ham.

Hun satte seg på huk foran ham, drog ned glidelåsen hans igjen, og denne gangen var det ingen lek eller langsomhet. Hun tok ham i munnen som om hun var sulten – som om det var det eneste hun hadde tenkt på hele dagen. Dype sug, våt tunge, hender som grep hardt rundt lår og hofter. Hun stønnet mens hun gjorde det – ikke for å erte, men fordi hun virkelig likte det.

– "Fy faen, du smaker godt," sa hun og så opp på ham, øynene mørke og glinsende. "Jeg blir aldri lei."

Han prøvde å si noe, men ordene døde i halsen. Hele kroppen